Gå til hovedinnholdet

Alvorlig skade

Om noen blir alvorlig skadet – blødning, brannskade, forgiftning eller nedkjølt er det viktig at de får hjelp raskt. Ofte kan du gjøre noen enkle men viktige tiltak før profesjonell hjelp kommer frem, men du må vite hva du skal gjøre.

113 veileder deg slik at du kan yte førstehjelp. Det kan være skremmende å hjelpe, men med 113 på telefonen har du helsepersonell som hjelper deg å gjøre det riktige i situasjonen.

Førstehjelp

Akutt skade

Vurdér omgivelsene

Ved skade må du alltid tenke på egen sikkerhet på skadestedet.
Vurdér sikkerheten ved trafikk, brann, gass, vold,eksplosjonsfare, m.m.

 

Ikke gå inn i situasjoner der du selv kan bli skadd.
Ta et overblikk og prøv å forstå hva som har skjedd.

 

Vurder om det er trygt å gå inn på skadestedet, eller om du f.eks. må stoppe trafikk og sette ut varseltrekant.
Er situasjonen farlig, vent på profesjonell hjelp.  113 kan hjelpe deg å vurdere sikkerheten.

 

Årlig behandles 300 000 skader i helsevesenet og ca. 2500 dør som følge av akutt skade.

Førstehjelper nærmer seg skadested og vurderer egen sikkerhet
Blødning:

En skade kan føre til ytre eller indre blødning. Mister en person mye blod kan det føre til at blodsirkulasjonen ikke blir god nok og kroppen får for lite oksygen.

Ytre blødning:


En voksen person har omkring fem liter blod, og et stort blodtap kan gi alvorlige konsekvenser.
Det er derfor viktig å stoppe en blødning så raskt som mulig.

Førstehjelp ved ytre blødning:
  • Trykk bandasje eller noe rent tøy direkte mot blødningen, og press med fingrene mot såret for å redusere blødningen mest mulig. Har du ikke tøy, bruke fingrene, evt. knyttneven.

 

  • Få den skadde til å legge seg ned og hev det blødende stedet over hjerte-høyde om mulig, uten at skaden forverres.

 

  • Få noen til å hente bandasjer eller noe rent tøy du kan bruke som bandasje.

 

  • Legg en stram bandasje over blødningen, og legg eventuelt noe hardt på bandasjen slik at det trykkes ekstra hardt mot blødningen.

 

  • Ikke fjern gjenstander som sitter fast i såret, det kan øke blødningen.  Ved mindre blødninger, som du klarer å stoppe og som ikke påvirker personens pusteevne, bevissthet eller gir blek, kald, klam hud, kan du som regel få personen til legevakt selv.
Større blødninger, kan gi symptomer som:
  • Raskere pust
  • Blek, kald og klam hud
  • Uro og forvirring
  • Redusert bevissthet

 

Ved større blødninger og blødninger vi ikke klarer å stoppe, må den skadde hentes av ambulanse.

 

Indre blødning

Indre blødninger er ikke synlig på kroppen. Har personen vært utsatt for store krefter, som i en trafikkulykke, et høyt fall eller vold, må du mistenke indre blødninger. 

Ring 113 dersom du ser følgende symptomer:

 

Symptomer på indre blødning
  • Rask pust
  • Blek, kald og klam hud
  • Smerter i f.eks.bryst, mage, bekken, lår
  • Uro og forvirring - redusert bevissthet
  • Misfarging i skadeområdet

 

Som førstehjelper kan du ikke stoppet en indre blødning, men det haster å få hjelp via 113 og gjøre noen viktige tiltak mens du venter på ambulansen:

Viktige førstehjelpstiltak ved indre blødning:
  • Hold personen varm. Pakk den skadde inn i varme klær/tepper og noe vindtett. Pass spesielt på å legge noe under personen som beskytter mot varmetap.
  • Hold personen i ro, bevegelse kan øke blødningen.
  • Ikke fjern gjenstander som sitter fast i såret, det kan øke blødningen

 

Brannskade

Brannskader kan oppstå ved kontakt med flammer eller varm overflate, skålding av varm væske, stråling, elektriske-og kjemiske skader eller inhalasjon av varm gass eller damp.
En brannskade er ikke alltid synlig umiddelbart og smerten kan komme etter hvert. Skaden blir raskt verre, så det haster å gi behandling

Førstehjelp ved brannskade:
  • Kjøl ned brannskadd område med kaldt vann umiddelbart et par minutter.

 

  • Bruk deretter lunket vann, tempererer vannet til ca.20 grader.

 

  • Fortsett nedkjølingen med vann i 20 minutter eller til det ikke lenger gjør vondt.

 

  • Ikke bruk tid på å fjerne klær eller liknende i starten. Fjern dem etter hvert, slik at du ser skadeomfanget. Ikke fjern klær som sitter fast i huden.

 

  • Dekk til resten av den skaddes kropp med tepper/klær, for å holde personen varm.

 

  • Dekk til det skadde området med rene bandasjer. Eventuelt kan skaden tildekkes med plastfolie.

 

  • Små skader kan du reise til legevakten med. Ved større brannskader ring 113.

 

Det viktigste er rask nedkjøling av brannskaden. Prioriter det de første 20 minuttene framfor å oppsøke lege.

Kontakt 113 ved alvorlige brannskader og ved brannskader på grunn av inhalasjon av varm gass eller damp.

Alvorlig brannskade: Brannskade regnes som alvorlig når >15 % av kroppen med annengrads forbrenning. >2 % med tredjegrads forbrenning, brannskade i ansikt, hender og genetalia bør alltid tilsees av lege.

Video fra LHL skoleprosjektet om brannskade

Brannskade dusjes med dusjhodet, 20 grader, 20 minutter
Forgiftning

Skal du ringe 113 eller Giftinformasjonen?

Alvorlige symptomer – kontakt 113

Ikke symptomer – kontakt Giftinformasjonen telefon 22 59 13 00 (døgnåpent)

 

Akutte forgiftninger og forgiftningsfare kan oppstå ved at du puster inn noe giftig, får noe giftig på huden eller i øyet, eller ved at du svelger noe giftig.

Hvis du tror en person har hatt kontakt med noe giftig, kan Giftinformasjonen hjelpe deg å vurdere forgiftningsfaren. Ta vare på det du mener er giftig, f.eks. produktforpakning, sopp-eller planterester. Det vil gjøre det lettere for Giftinformasjonen å finne ut hva som må gjøres.Husk din egen sikkerhet dersom det er kjemiske/etsende stoffer eller gasser.

Forgiftning via pusten

Husk egen sikkerhet dersom noen har pustet inn noe giftig. Få personen ut i frisk luft og til å sette seg rolig ned, slik at dere kan vurdere hva som må gjøres videre.

Kjemiske stoffer på huden eller i øyne

Fjern tilsølte klær og smykker og skyll huden så raskt som mulig med rennende vann. Fjern kontaktlinser. Skyll lenge i behagelig temperatur, cirka 20 grader.

Oljebaserte produkter på huden kan skylles bort med såpevann. Noen produkter er etsende og krever skylling i flere timer. Kontakt Giftinformasjonen for råd på tlf: 22591300.

 

Ved kjemiske stoffer i øyet:

  • Spør hvilket stoff og hvor mye personen fikk i øyet. Fjern eventuelle kontaktlinser.
  • Skyll øyet med lunket, rennende vann (flaske/dusj) så raskt som mulig.
  • Hold øyelokkene fra hverandre når du skyller, slik at du skyller hele øyet.
Forgiftning via munnen
  • Fjern eventuelle rester i munnen og skyll munnen.
  • Gi litt drikke, men ikke store mengder, fordi det kan fremkalle brekninger.
  • Ikke få personen til å kaste opp uten at 113 eller Giftinformasjonen ber deg om det.
  • Har du medisinsk kull kan 113 eller Giftinformasjonen veilede deg om du skal ta det.

 

Merk: Batterier er potensielt farlig å svelge. Dersom du mistenker at noen har svelget et knappecellebatteri må du ringe 113 med én gang.

Medisinsk kull

Medisinsk kull kan redusere skaden ved inntak av noen giftige stoffer. Det kan være nyttig å ha flytende medisinsk kull hjemme.

Det skal ikke brukes ved oljebaserte produkter eller ved inntak av etsende stoffer.

Kontakt alltid 113 eller Giftinformasjonen (22591300) før du gir medisinsk kull

Nedkjøling

Blir en skadd person kald øker skadeomfanget. Forebygge mot nedkjøling for alle som er skadet eller syke.

 

Nedkjøling er farlig

Nedkjøling i seg selv er farlig og kan medføre alvorlig skade og iverste fall død.

I Norge er faren for nedkjøling stor hele året.  Nedkjøling kan skje selv i romtemperatur om noen blir liggende urørlig over lang tid. 

Nedkjøling er spesielt aktuelt i forbindelse med snøskred og drukning, selv om personene ikke har andre skader.

Symptomer på nedkjøling

Milde: Personen er våken og fryser med skjelving.

Moderate: Redusert bevissthet, personen skjelver ikke lenger.

Alvorlig: Bevisstløs, men puster.

Dyp nedkjøling: Bevisstløs, puster ikke.

Førstehjelp ved nedkjøling:

Disse førstehjelpstiltakene må du lære på kurs for å vite hvordan man utfører dem:

  • Fjern vått tøy
  • Pakk personen godt inn i varmende tøy og dekk til vindtett
  • Tilfør varme
  • Overvåk bevissthet og pust
  • Få personen innendørs om mulig

 

Er personen bevisstløs kan det være vanskelig å finne ut om han eller hun puster, fordi vi puster mye saktere når vi er nedkjølt.  Ring 113 og få veiledning, det kan være nødvendig at du holder fri luftvei og sjekker pusten i et helt minutt før man kan konkludere med at de ikke puster.

Prøv å finn ut hvor lenge personen har blitt nedkjølt, hva temperaturen er der personen ble funnet og hva som har skjedd i forkant.

 

Hjertestans på grunn av nedkjøling.

Dersom noen har hjertestans på grunn av nedkjøling må vi starte hjerte-og lungeredning