Gå til hovedinnholdet
Førstehjelper utfører HLR når ambulansen ankommer

Oppfølging av førstehjelpere

Stavanger universitetssjukehus (SUS) er først i verden, i offentlig regi, som tilbyr oppfølging av førstehjelpere. 3715 personer ble forsøkt gjenopplivet i 2019, 85 % fikk hjerte-lungeredning av tilstedeværende. 34 personer var allerede gjenopplivet da ambulansen kom. 

995 personer ble fraktet til sykehus. 424 overlevde mer enn 30 dager. I de fleste tilfeller er det to førstehjelpere som bidrar, det betyr at det er mange førstehjelpere som har bidratt, men som kanskje ikke får svar på sine spørsmål i etterkant.

 

Det er en moralsk forventning til at vi skal hjelpe og utføre førstehjelp dersom noen i vår nærhet blir skadet eller akutt syk. Lovverket fastslår også denne forpliktelsen til å hjelpe.  I Norge har vi heldigvis fantastiske tall som viser en stor vilje til å hjelpe. Da bør også det offentlige ta ansvaret for å følge opp dem som har gitt denne hjelpen, hittil har det bare vært henvist til fastlege eller legevakt for dem som trenger en slik oppfølging.  På grunn av taushetsplikten i helsevesenet kan det være veldig vanskelig å få vite hvordan det gikk.

 

En førstehjelper kan føle skyld dersom en person dør etter en hendelse hvor de har gitt hjelp.Vi ser av tallene i Norsk hjertestansregister at cirka ti personer får hjertestans hver dag, av dem overlever en til to. Det er kanskje ikke kjent blant folk, og de kan bebreide seg selv i etterkant for at de ikke klarte å redde livet til personen de prøvde å hjelpe.

 

På førstehjelpskurs lærer vi hva vi skal gjøre i hendelsen, men lite om hvilke reaksjoner som er normale etter å ha bidratt.  Førstehjelperen får god veiledning og støtte via operatørene på 113-sentralen i situasjonen, men når ambulansen har hentet den skadde eller syke står førstehjelperen igjen med alle sine spørsmål og tanker. Det er ikke alltid vi kjenner den vi prøvde å hjelpe, dermed får vi kanskje ikke vite hvordan det gikk med vedkommende heller.

 

Anna Marie Moe Øvstebø er nyansatt leder for prosjektet: «Oppfølging av førstehjelpere». Hun uttaler til Stavanger Aftenblad:

– Vi har sett et tydelig behov som ingen før har gjort noe med. Og jeg tror mange i helsevesenet har tenkt mye på folkene som står igjen der ute, og som trenger noen å snakke med. Inntil nå har førstehjelperne ikke hatt noen å henvende seg til. De som hjelper får veldig god hjelp i hendelsen, men etterpå... 

 

Mange tror de vil bli kontaktet av politi eller sykehuset i etterkant, men det er ingen rutiner for en slik oppfølging.

 

Prosjektet er en følge av Wenche Torunn Mathiesens doktorgradsarbeid i perioden 2012 til 2018. Hun var en av de første som var ute med vitenskapelig dokumentasjonen på at førstehjelpere kan oppleve hjertestans som en stor påkjenning. Det er ikke uvanlig å ha mange tanker og gruble etter å ha vært i en førstehjelpssituasjon. Man kan bekymre seg for hvordan det gikk med pasienten og noen kjenner gjerne på skyldfølelse over å ikke ha reagert raskt nok eller føler de gav utilstrekkelig førstehjelp.  Noen kan også oppleve søvnvansker, flashbacks, angst, konsentrasjonsvansker, vekttap og problemer med å fungere i hverdagen. Andre personer opplever at følelsene er fraværende, og at de ikke «tar det inn over seg».

 

Conrad Bjørshol er anestesilege og seniorforsker ved Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter i Helse Vest (RAKOS) og beskriver disse naturlige reaksjonene på en unaturlig situasjon. Ingen forventer å stå med et liv mellom hendene når du egentlig var på vei til butikken for å kjøpe brød og melk. Han understreker viktigheten av informasjonen til førstehjelperen:

 

– Nå kan helsevesenet faktisk si til dem og alle andre: Nei, det er faktisk ikke din skyld at personen døde. Du gjorde en kjempejobb og hjalp så godt du kunne! Ja, du ringte 113, startet hjerte- og lungeredning og blåste i en tilsynelatende død person. Du tredoblet sjansen for overlevelse. Folk må få høre dette, for ingen greier å redde alle uansett. Selv ikke vi fagfolk.

 

 

113 Førstehjelp ved NAKOS opplever at det er et behov for et slikt tilbud. Prosjektleder for nettstedet får henvendelser fra førstehjelpere etter hendelser, de spør om hvordan de kan finne informasjon om utfallet og om de gjorde riktig førstehjelp. De setter pris på å få snakke med helsepersonell og få svar på noen av spørsmålene sine.  Vi i NAKOS håper derfor dette prosjektet vil kunne bli et tilbud nasjonalt for førstehjelpere.

 

Du kan nå prosjektet "Oppfølging av førstehjelpere" (RAKOS) på telefon: 903 66 529, de vil i første rekke fokusere på området til Helse Vest, men kan likevel hjelpe og ta en prat med førstehjelpere i andre deler av landet.

 

Illustrasjonsfoto: Svein Lunde, Helse Stavanger